Hvor langt ville du gått for å komme deg opp og fram i livet? I møte med historien i 2 Sam 11-12 er dette et naturlig spørsmål for oss å stille oss. For hvordan kunne Guds utvalgte konge, David, ende med å bedrive hor og begå mord?
I 2 Sam 11,1 leser vi at på den tiden da det var vanlig for kongene å dra ut i strid, så valgte David å sende ut hæren, mens han selv ble hjemme. Dette er det første tegnet på at David gjør noe han ikke burde gjøre. Han forsømte sin plikt som konge.
DAVID FALLER FOR BEGJÆRET Fra taket på huset sitt så David en vakker kvinne som badet, Batseba (11,2). Det er lett å la blikket falle på ting, men det er når vi lar øynene hvile på tingene at begjæret kan begynne å vokse i oss. Da kan det skapes syndige tanker i forbindelse med det vi ser. Slik var det med Eva da slangen fristet henne til å spise av Kunnskapens tre (1 Mos 3,6). Treet var det samme, men tankene forandret seg.
David undersøkte omkring Batseba og oppdaget at hun var gift med soldaten Uria. Men begjæret hadde allerede vokst seg så stort at han hentet henne hjem til seg og lå med henne (11,4). Å begjære en annen persons ektefelle er en synd i seg selv, men problemet blir mye større når man handler ut i fra begjæret.
DAVID FORSØKER Å SKJULE SYNDEN Etter det som skjedde, ble Batseba gravid med David. Slik som Adam og Eva forsøkte å skjule seg for Gud når de hadde spist den forbudte frukten, ville David også skjule sin synd. Han forsøkte å få Uria til å dra hjem fra krigen slik at han skulle dra hjem og ligge med sin kone. På den måten ville det se ut som at Batseba hadde blitt gravid med Uria. Men Uria ville ikke forlate sin post (11,8-11). Utveien for David ble å sørge for at Uria blir drept. Så tok David Batseba til sin kone. Synden hadde ført til død.
GUDS KONFRONTASJON Det David hadde gjort var ikke godt i Guds øyne (11,27). Dette minner oss om at Gud ser alt. Selv om vi klarer å skjule syndene våre fra omverdenen, kan vi ikke skjule dem fra Gud. Jesus sa også at Gud ser og dømmer selv våre onde tanker (Matt 5,21-22; 27-28). Derfor konfronterer Gud David gjennom profeten Natan, som fortalte en lignelse om en rik mann som stjeler sauen fra en som var fattig (12,1-4). David ble rasende på den rike mannen og mente at mannen måtte dø for det han hadde gjort (12,5-6). Men Natan svarte: «Du er mannen!» (12,7). David visste ikke at lignelsen handlet om ham, og nå felte David en dødsdom over seg selv. Han hadde selv innrømmet det Bibelen lærer, nemlig at syndens lønn er døden.
DAVIDS OMVENDELSE Men David kom ikke med unnvikende unnskyldninger. Han vendte om og viste sin anger ved disse ordene: «Jeg har syndet mot Herren» (12,13). Dette skiller David fra sin forgjenger Saul. Slik må det også være med kristne. Det som skiller dem fra ikketroende er at når de synder, så angrer de og ber om tilgivelse.
GUD TILGIR DAVID Når dette kunne skje med selveste David, en av Bibelens fremste helter, en mann etter Guds eget hjerte, så må vi ikke lure oss til å tro at det ikke kan skje med oss. Kanskje du ikke vil drepe noen, men veien er kort fra å gjøre det som rett til det å synde. Natans ord «Du er mannen!» - eller «du er kvinnen!» - rettes også mot oss. Derfor må vi bekjenne det vi har gjort og vende oss til Gud.
Da David omvendte seg, sa Natan at Gud har tatt bort hans skyld og at han ikke skulle dø (12,13). Når vi omvender oss, så vil Gud tilgi oss også. Historien om David ender med at han drar ut med soldatene sine og vinner en stor seier. Gud gjenopprettet ham, akkurat slik Han vil gjenopprette oss og gi oss et nytt liv.
Comments