LA JESUS DEFINERE DEG

Selv kristne kan gå gjennom perioder hvor man er usikker på sin egen identitet og sitt forhold til Gud. Er det i erkjennelsen av at man er en synder at man finner sitt virkelige jeg?

I noen kirker er det vanlig med en syndsbekjennelse som sies i hver gudstjeneste. Det å bekjenne sine synder og be om tilgivelse er en god ting, fordi vi har alle syndet. Men hvis vi (over)fokuserer på vår status som syndere, kan dette gjøre noe med hvordan vi tenker på oss selv. Er jeg som kristen ikke mer enn en synder?

Jo, vi er både syndig og rettferdig på samme tid, fordi vi har blitt regnet som rettferdig i Guds øyne, samtidig som vi fortsatt har en tilbøyelighet til å synde i denne verden. Men det er identiteten som rettferdiggjort vi bør framheve og holde fast ved.

La meg gi deg noen tanker om din identitet som troende, fra en preken jeg holdt før sommeren, som kanskje kan oppmuntre deg i tiden som kommer.

1. Du lever i Jesus

Når man først kommer til Gud, skjer det ikke uten en syndsbekjennelse. Man erkjenner at man har gjort ting som strider mot Guds vilje, som har skadet relasjonen din til Gud, skadet deg selv, menneskene rundt deg og skaperverket. Bildet av den bekjennende synder er ikke helt ulikt bildet man har av et fotballag som nettopp har tapt en kamp. Da ser man skam, skuffelse og bøyde hoder.

Forskjellen er at kampen som du tapte, den har Jesus allerede vunnet. Det er den herlige åpenbaringen som møter oss hos Jesus, at vi kan komme og leve i ham som har seiret. Når vi vender oss til Jesus i tillit til at han har gjort det som trengs for å la oss komme til Gud og arve evig liv, da får vi lov til å leve i Jesus (1 Joh 2,28).

Når Gud da ser på deg, ser han ikke lenger på dine feil og mangler eller på dine synder og nederlag. Han holder deg ikke fast i synden, men frigjør deg fra det onde og glemmer dine synder. Når Gud ser på deg, så ser han Jesus, fordi du lever i ham. Og når du lever i Jesus, så betyr det at Jesu perfekte liv og hans offer, hans rettferdighet og hellighet, legges ned over deg (Rom 13,14).

Du skal ikke lenger gå med bøyd hode og skamme deg over den du er. Du er ikke på taperlaget. Du er på lag med Jesus, Seierherren!

2. Du er renset

Du er også mer enn bare en skitten skapning som er dekket av et rent plagg. I Kristus er du ikke lenger skitten og uren, fordi Jesus renser deg (1 Joh 1,9).

Vi kan lese om en spesiell hendelse i Bibelen, hvor Jesus vasket disiplenes føtter (Joh 13,4-10). Peter var kritisk til dette, fordi det var jo en jobb for tjenerne, ikke for Mesteren Jesus. Men det Jesus gjorde, var et bilde på hans tjeneste: Han var kongen som kom ned til oss mennesker, for å gjøre seg selv skitten idet han vasket oss rene. Hvis ikke Jesus vasket disiplene føtter, så hadde de ikke del i ham.

I overført betydning betyr det for oss at hvis vi ikke tar imot den åndelige renselsen Jesus vil gi oss, så har vi heller ikke del i ham eller det evige liv, fordi denne renselsen setter oss i stand til å ha fellesskap med Gud.

For Jesus siktet egentlig til sin død. Vaskingen av disiplene føtter forkynte Jesu tjeneste på korset, der hvor all vår urenhet ble kastet på Jesus. I sin død tok han med seg vår urenhet til dødsriket, langt vekk fra oss. Så det er ikke bare at du er en skitten synder som har en slør av Kristus over deg. Du har blitt renset. Når du bekjenner dine synder, ber om tilgivelse og vender deg til Jesus for å følge ham, så blir du ren. Dette er den virkeligheten vi skal tro på og holde fast ved!

3. Du er en ny skapning

Når vi gir våre liv til Jesus, så skjer det en virkelig endring i hvem vi er. Vår rette innstilling overfor Gud og alt som er godt begynner å vokse fram. Vi begynner å gjenopprettes til slik vi var ment å være etter Guds plan og vilje.

Bibelen omtaler de troende som nye skapninger (2 Kor 5,14-17). Paulus, som skriver dette, fornekter selvsagt ikke at vi fortsatt har en menneskelig natur her i dette livet. Men vi skal løfte blikket vårt over dette, slik at vi ser lenger fram, sikter høyere, tror mer, strekker oss lenger, slik at vi kan vokse opp som denne nye skapningen.

Paulus minner jo menigheten i Korint på hvordan dette har manifestert seg blant dem. Han påpeker hvordan flere av dem har fått livene sine forandret. De hadde nemlig sluttet å gjøre mange forskjellige ting som var syndige, fordi «[...] dere ble renset, og helliget, og dere ble rettferdiggjort i Den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd» (1 Kor 6,11).

Jesus omtalte dette som å bli født på ny (Joh 3,3), og apostelen Peter skriver om hvordan de som er født på ny er nødt til å vokse opp (1 Pet 1,22-23; 2,2-3).

For det er en vekst og en utvikling som må finne sted. Det er jo litt som disse bilprogrammene hvor de restaurer gamle biler. Man får følge prosessen underveis, men ofte får man ikke se det endelige resultatet før den ferdige bilen avdukes foran eieren. Tenk at et slikt vrak kunne bli så vakker, tenker man.

Sånn er det med meg og deg. I dette livet er vi som bilen på verkstedet, og Den Hellige Ånd er mekanikeren som stadig reparerer og forbedrer oss. Og i det neste livet, så vil vi avdukes framfor ham som eier våre liv, Jesus Kristus, og vi vil være fullkomment gjenopprettet etter Guds plan og ordning.

Vi er alle kalt til å leve i et nytt liv. I dette nye livet kan du legge bak deg det gamle. Du kan bli tilgitt for syndene som holder deg nede, få et nytt selvbilde og motta helbredelse for dine sykdommer og plager. Selvsagt bør du be Gud om tilgivelse for dine synder, men ikke legg vekten på at du er en synder. Det vil si: ikke la synden definere deg. La Jesus definere deg. Tro på det og lev i den sannheten!

Les om hvordan man blir frelst: https://www.tabernakletoyer.no/frelse