Apostlene ble kalt av Jesus til å være vitner om Ham i hele verden, men de skulle starte i Jerusalem (Apg 1,8). Vårt Jerusalem er bygda vår, og det er her vårt oppdrag begynner. Jesus at de største budene er å elske Gud over alt og vår neste som oss selv (Mark 12,29-31). Gud har plassert oss - menigheten - her med en hensikt og et ansvar om å være vitner for våre elskede medmennesker i vårt Jerusalem.
Hvem er min neste? Jesus fortale en lignelse for å forklare hvem vår neste er, lignelsen om den barmhjertige samaritan. Lignelsen hjelper oss å skjønne at vår neste er ikke bare de vi er komfortable med å snakke med og gjøre gode ting mot, men alle mennesker vi møter på.
Kjærlighetskapitalen
Noen ganger kan idéen om å elske vår neste bli en nærmest abstrakt etisk læresetning, selv om budet er ment å få konsekvenser i det virkelige liv. Samtidig har vi mennesker en begrenset evne til å elske andre. For noen får dette konsekvensen at de er mer opptatt av kjærlighet til menneskeheten generelt enn til enkeltmennesker, og på den andre siden at noen er flinkere til å se enkeltpersoner med kjærlige øyne enn menneskeheten. Men vi skal fordele vår kjærlighetskapital slik at vi på den ene siden elsker bygda vår på en måte som gagner kollektivt, og på den andre siden på en måte som gagner individuelt.
Guds ønske om gode samfunn
I Moseloven var det et bud som sa at israelittene skulle ta seg av de som ikke hadde inntekt (prestene) og de som sårbare, som enker, foreldreløse og utlendinger (5 Mos 14,27-29). Det å ha et godt samfunn rundt oss, vil også være til velsignelse for oss selv. Presten Henri Nouwen skrev at for å bli virkelige naboer, må vi krysse veien for å se hvordan de andre har det. Som menighet og som enkeltmennesker trenger vi å ha et bygdeblikk. Vi graver ikke vollgrav. Vi krysser veien. Noen ganger for å observere. Noen ganger for å hjelpe. Noen ganger for å snakke. Og noen ganger for å fortelle historien om Jesus og fortelle at Han kan frelse, fordi han døde for Øyers skyld også.
Comments