Å bli invitert hjem til noen til måltid er ofte en nær og varm opplevelse. En historie fra livet til kong David kan lære oss noe om Guds ønske om å invitere oss til festmåltid sammen med Ham.
Pakten mellom David og Jonatan
Historien jeg skal komme inn på, begynte noen år tidligere med et sterkt vennskap. David hadde hatt en venn, Jonatan, som var kong Sauls sønn og som en bror for David. Jonatan hadde innsett at det var David, og ikke Jonatan, som ville ta over som konge etter Saul.
Jonatan inngikk derfor en pakt med David, hvor Jonatan ba David om å sverge at han alltid måtte vise Herrens miskunnhet mot Jonatan (1 Sam 20,13-17). Dette var også en pakt mellom Jonatans hus/ætt og Davids hus. Lenge etter Jonatan var død, husket David denne pakten og spurte: «Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus så jeg kan vise ham barmhjertighet for Jonatans skyld?» (2 Sam 9,1).
Mefibosjet
Dette bringer oss til Mefibosjet, som var en av sønnene til Jonatan som fortsatt var i live. Han var lam i begge beina, som ikke gjorde livet enkelt på den tiden. Mefibosjet ble nokså uventet innkalt til kong David. Vi vet ikke hva han tenkte når han ble kalt inn til kongen, om han var sint på David fordi David hadde arvet tronen istedet for ham eller om han var redd for livet sitt. Men Mefibosjet falt ned framfor David, hyllet ham og kalte seg Davids tjener (9,6).
. David trøstet Mefibosjet og løftet ham opp ved å si tre ting: Ikke vær redd (9,7); spis alltid ved mitt bord (9,7;10;11) og vær som en av mine sønner (9,11). Mefibosjet ser ikke på seg selv som verdig, tvert imot. Men David demonstrerer at han mener alvor og Mefibosjet endte med å ta imot Davids gaver.
David hadde fått et løfte om at det skulle komme en konge etter ham som ville få tronen sin grunnfestet til evig tid og som ville være Guds sønn. Dette var en profeti om Jesus fra Nasaret (2 Sam 7,12-15; se også Luk 1,32-33). David var Jesu forfader, men han var også en forløper til Jesus, fordi David var en messias i sin tid. David var salvet av Gud til å være konge, derfor ga Herren David «seier overalt hvor han dro» (2 Sam 8).
Med andre ord, David var et forbilde på Kristus. Han lovte Jonatan å vise ham og hans hus «Herrens miskunnhet« (1 Sam 20,14). David viser Mefibosjet Guds nåde og godhet, og nettopp derfor slår David oss som så lik Jesus. Fordi på samme måte som David behandlet Mefibosjet, tilbyr Jesus oss trøst, forsørgelse og adopsjon.
Kong Hanun
Men det er også en kontrast til denne fortellingen. For Mefibosjet kan sees i motsetning til kong Hanun (begynnelsen på fortellingene er nesten identiske, se 9,2;5 og 10,2). Forskjellen var at kong Hanun nektet å ta imot godviljen fra kong David, og responderte med å vanære og gjøre skam på Davids budbringere, som indirekte var å gjøre skam på David.
Invitasjonen
Disse historiene er ganske like en lignelse Jesus fortalte om en Herre som innbød til festmåltid (Luk 14,16-24). Dette angår oss, for Jesus inviterer oss til sitt bord. Vi kan være de som takker ja til invitasjonen, bøye kne for Jesus og se hvor fantastisk det er å bli en del av Guds familie. Alternativet er å falle utenfor og gå glipp av festmåltidet og det evige liv.
Jesus sier til oss «frykt ikke» (Luk 12,32), «bli Guds barn« (Joh 1,12) og «spis ved mitt bord» (Luk 22,19). Han inviterer oss til å sitte ved kongenes konges bord i all evighet. Han har et sete ved bordet som er gjort i stand for deg - tenk hvilken velsignelse! Derfor oppfordrer jeg deg til å si ja til invitasjonen.
Comments