Bibelen er full av mennesker som tråkker feil og synder mot Gud. Selv de som løftes fram som de store heltene i Skriften hadde sine problemer. Dette har betydning for hvordan vi ser på oss selv som troende. Vi trenger noen som kan hjelpe oss, når våre egne synder drar oss ned.
I 2 Sam 19-20 leser vi om Absalom, kong Davids sønn, som forsøkte å utføre et statskupp og stjele tronen fra sin far. Dette førte til at David måtte rømme fra Jerusalem. Til slutt falt Absalom i krigen mot David, og David sørget over tapet av sin sønn. Dette viser oss at David fortsatt levde med konsekvensene av sine synder. Han var fortsatt bare et syndende menneske som måtte leve med de negative følgene av et uperfekt liv. La oss se nærmere på hvordan David havnet der han gjorde.
Davids første store synder leser vi om i 2 Sam 11-12. David hadde samleie med den gifte kvinnen Batseba og sørget for å få mannen hennes drept. På intrikat vis fikk profeten Natan David til å felle dom over seg selv, og Davids dom var at han måtte betale tilbake firedobbelt. Siden David hadde tatt et liv, endte han med å måtte betale tilbake med livet til fire av sine sønner: først Batsebas ikke-navngitte sønn, deretter Absalom, Amnon og Adonja (1 Kon 2).
«Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet Meg og tatt hetitten Urias kone til deg selv.’ Så sier Herren: ‘Se, Jeg skal skape opprør mot deg fra ditt eget hus’» (2 Sam 12,10-11). Det var opprør fra Davids sønner på flere områder, men spesielt fra Absalom og Adonja, som begge forsøkte å utføre statskupp mot David. Videre sa Gud gjennom Natan: «‘Jeg skal ta dine koner for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner midt i solen. For du gjorde det i hemmelighet, men Jeg skal gjøre dette framfor hele Israel og foran solen’» (12,11-12). Denne profetien ble oppfylt da Absalom innvaderte Jerusalem og drev David på flukt, og Absalom tok mange av Davids koner. David fikk smake selvlaget medisin av verste sort.
Historien om David begynner veldig bra og han har stor framgang på alle områder. Men så kommer et vendepunkt. I valgene David tar etter dette vendepunktet, så framstår han mer usikker. Han benåder forræderen Sjimi (19,18-23) og han er urettferdig mot Mefibosjet (19,24-30). Ja, Gud hadde gjenopprettet David og latt ham beholde tronen, men ting har blitt mørkere. Men hvis vi leser de store linjene her, så ser vi at det utspiller seg et mønster her som speiler historien om Jesus. David ble skamfullt drevet ut av Jerusalem, slik Jesus ble skamfullt korsfestet og drevet ut av de levendes land. Og David kom seirende tilbake og ble gjenopprettet som konge, slik Jesus kom seirende tilbake fra døden og ble gjenoppreist og viste seg som Herre over dødens makt.
Historien om Davids fall og gjenopprettelse kan godt ha vært en av historiene den gjenoppstandne Jesus fortalte til disiplene på veien til Emmaus når han forklarte dem hva Skriftene hadde skrevet om Ham (Luk 24,25-27). Jesus spurte disiplene hvorfor de ikke hadde skjønt at Messias først måtte lide? For det var jo nettopp slik det hadde vært med Israels største konge.
Det er mye mørke og mye lidelse i disse kapitlene, slik det er mange steder i Bibelen. Kanskje opplever du noen gang ditt eget liv slik også. Men vårt håp er i Kristus. Jesus måtte lide, men han var like fullt virkelig frelser. Det betyr at selv om vi lider av både det ene og det andre, så er alle som tror på Ham virkelig frelst. Til tross for all vår ondskap, så sendte Gud sin sønn Jesus for å bli verdens frelser og konge for alle mennesker, akkurat slik Gud hadde lovet David. Guds løfter viser seg å være troverdige. Gud har kontroll, og gjennom alt det vi leser om i Skriften, så er det én ting som er sikkert, selv i de mørkeste stunder: Vi kan stole på Guds ord.
コメント